Åpenhetsloven
Kort forklart er åpenhetsloven en lov som skal være med å forebygge og avdekke brudd på menneskerettighetene.
Loven gir både konkurrerende bedrifter, journalister, fagforeninger, men også hvermannsen, muligheten til å følge med og eventuelt granske bedrifters håndtering av de aktuelle temaene.
Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1.juli 2022, har som formål å fremme både norske og utenlandske virksomheters respekt for menneskerettighetene, samt arbeidernes rett på anstendige arbeidsforhold. I tillegg skal loven sikre allmennheten innsyn og tilgang på informasjon.
Hvem gjelder loven for?
Åpenhetsloven gjelder både for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, men også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge. Disse må også være skattepliktige til Norge.
Selskaper som faller under kategorien «større virksomheter» er selskaper som oppfyller vilkårene i regnskapslovens §1-5, eller som oppfyller to av disse tre vilkårene.
- Bedrifter med salgsinntekt på minst 70 millioner kroner.
- Bedrifter med balansesum på minst 35 millioner kroner.
- Bedrifter med gjennomsnittlig 50 ansatte i løpet av regnskapsåret.
Hva betyr dette for bedriftene?
En av pliktene åpenhetsloven fører med seg, er at de aktuelle bedriftene er pålagt å foreta aktsomhetsvurderinger. Disse skal gjøres i tråd med OECDs retningslinjer.
Når disse vurderingene er gjennomført er virksomhetene pliktet til å offentliggjøre en redegjørelse for disse vurderingene.
Åpenhetsloven gir også hele befolkningen rett på og muligheten til å stille spørsmål ved virksomhetenes arbeid rundt tematikken. Det vil si at hvem som helst kan kreve svar på hva bedriftene gjør for å forebygge, men også på hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser.
Disse henvendelsene plikter virksomhetene å svare på.
Spørsmål om åpenhetsloven? Snakk med oss!
Hos oss får du personlig veiledning og gode råd, slik at du kan ta de smarte valgene.
Ta kontakt med en av våre erfarne medarbeidere for en prat.