Åpenhetsloven

Kort forklart er åpenhetsloven en lov som skal være med å forebygge og avdekke brudd på menneskerettighetene.

Loven gir både konkurrerende bedrifter, journalister, fagforeninger, men også hvermannsen, muligheten til å følge med og eventuelt granske bedrifters håndtering av de aktuelle temaene.

Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1.juli 2022, har som formål å fremme både norske og utenlandske virksomheters respekt for menneskerettighetene, samt arbeidernes rett på anstendige arbeidsforhold. I tillegg skal loven sikre allmennheten innsyn og tilgang på informasjon.

Hvem gjelder loven for?
Åpenhetsloven gjelder både for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, men også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge. Disse må også være skattepliktige til Norge.

Selskaper som faller under kategorien «større virksomheter» er selskaper som oppfyller vilkårene i regnskapslovens §1-5, eller som oppfyller to av disse tre vilkårene.

• Bedrifter med salgsinntekt på minst 70 millioner kroner.
• Bedrifter med balansesum på minst 35 millioner kroner.
• Bedrifter med gjennomsnittlig 50 ansatte i løpet av regnskapsåret.

Hva betyr dette for bedriftene?
En av pliktene åpenhetsloven fører med seg, er at de aktuelle bedriftene er pålagt å foreta aktsomhetsvurderinger. Disse skal gjøres i tråd med OECDs retningslinjer.

Når disse vurderingene er gjennomført er virksomhetene pliktet til å offentliggjøre en redegjørelse for disse vurderingene.

Åpenhetsloven gir også hele befolkningen rett på og muligheten til å stille spørsmål ved virksomhetenes arbeid rundt tematikken. Det vil si at hvem som helst kan kreve svar på hva bedriftene gjør for å forebygge, men også på hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser.

Disse henvendelsene plikter virksomhetene å svare på.